Historie

 

Det ble tatt mye røye spesielt i gytetiden, men det var også noen tilslag av stor ørret. Innsjøen ble regulert første gang i 1924, og senere med større reguleringshøyde fra 1971 og 1974, siden har fisketettheten avtatt betydelig. Det er tidligere gjort flere undersøkelser av fiskebestanden i sjøen bl.a. "Borgstrøm 1976", "Enerud 1981" og "Hansen og Stubsjø 1984". Resultatene tyder på at både røye- og ørretbestanden har blitt redusert i antall, det har ført til bedre vekst for begge artene. Røya gytte tidligere på grunnområder, bl.a. rundt Skolholmen i sør-vest enden av sjøen. De grunne områdene er nå utelukket som gyteområde på grunn av tørrlegging om vinteren. Tørrleggingen fører også til utarming av reguleringssona, slik at bunndyrspisende fisk får redusert næringstilgang.

 

Røya, som er den dominerende fiskearten i sjøen, er beskattet relativt hardt med isfiske og bunngarnfiske. Total avkastning ble etter undersøkelser først på 90-tallet beregnet til 2090 kg, eller 1/4 kg/ha, av dette utgjorde røya 93 % og ørreten 7 %. Tallene er veiledende da det kan være variasjon fra år til år. Ørreten beskattes vesentlig med bunngarn. Bestandsberegninger ved hjelp av ekkolodd-registrering og ved hjelp av dødelighet og avkastningstall antyder en bestand på ca. 20.000 røyer i alder 3+ og eldre. Bestanden av ørret i samme alder er beregnet til ca. 1.000 til 2.000 stk.